Etter mitt lille fravær er jeg nå tilbake, tror jeg. Jeg har gått mye runder med meg selv om jeg skal blogge eller ikke, og jeg har kommet frem til at jeg ikke tør. Det er ikke bare skrivesperre som er problemet. Jeg tør ikke fordi jeg rett og slett tenker for mye på hva andre mener og synes om bloggen min, og hva jeg skriver om. Jeg møtte ei kjempe søt og hyggelig russejente på lørdag i helgen, som fortalte meg at hun leser bloggen min (noe så koselig å få høre) Hun kom med noen gode tips og et godt poeng. Hun fortalte meg at dette er jo din blogg, dine tanker, meninger og dine følelser du skriver om. Ikke bry deg om hva andre tenker og ikke vær redd for å skrive. Hun har jo faktisk et godt poeng. Hvorfor skal jeg være redd? jeg må rett og slett ikke frykte å skrive om ting som måtte falle meg inn. Jeg ble utrolig glad for den praten vi hadde, hun var ærlig og åpen, virker som ei hærlig jente selv om jeg bare har møtt henne en gang på lørdag. Jeg skal ta et tak i meg selv, tørre å prøve.
Jeg ønsker at du kunne ha vært her, så jeg kunne ha gratulert deg med dagen, sett ditt kjærlige smil og hørt den gode latteren din. Fremdeles savner jeg å sitte i armkroken din, og kjenne kjærligheten og omsorgen du ga meg Tenk å kunne gitt deg en klem. Du ville ha fylt 56 år i dag, mamma mi
Dette er et veldig viktig budskap til kanin eiere, og for de som har tenkt å skaffe seg kanin. Det er kjempe trist at veldig mange som ikke vet, eller er fullt klar over effekten av et stillesittende liv i bur. Jeg håper at folk vet, og burde ha lært at kaniner har et behov for å bo et liv utenfor buret, og ikke et liv boende i bur. Man må være mer bevisst på at kaniner både blir beinskjøre, utsatt for brist og smerter. I tillegg til disse smertene de blir utsatt for blir de også ensomme, frustrerte og opplever kjedsomhet.
Bildet til venstre viser en kanin som har sittet stille i et lite bur mesteparten av sitt liv. Dette har blandt annet ført til at han mangler magemuskler, og de indre organene flyter rundt. Bildet til høyre viser en frisk og vanlig kanin. Sjekk forskjellen på de to bildene.
Så, til ettertanke til de som har kanin eller har tenkt å skaffe seg en. Les litt på nett eller i den store kaninboka for et eksempel, der finner man nyttig informasjon om løpegård både inne og ute til kaninen.
Hei lesere. Et litt sent livstegn fra meg, etter en kjip start på uken. Jeg har måttet kaste inn håndkleet og innse at jeg har blitt syk, igjen. Søren også! Etter jeg kom hjem fra jobb på tirsdagen plantet jeg rumpa mi godt i sofaen med puter og dyne. Og der skal jeg love dere at jeg har tilbringt mine to dager i sofaen, under dyna. Formen har vært på bunnen, jeg har ikke orket tanken engang på å åpne pc’n og blogge, eller gjøre noe som helst. I dag er formen mye bedre, takk og pris for det, for i morgen er det tilbake på jobb før jeg tar helg. Husarbeid står for tur i morgen, og det er ingenting som er bedre enn å starte helgen med ren og ryddig leilighet.
Hei på dere, nå er det lenge siden sist jeg var innom her å blogget. Nå er det snart 3 måneder siden ryggoperasjonen, rart å tenke på at jeg har vært gjennom ryggoperasjon. Jeg hadde aldri trodd det kom til å skje, og jeg er veldig takknemlig og glad for at jeg fikk det. Etter operasjonen har jeg nesten fått et nytt liv! Etter 1,5 måned etter operasjonen var jeg allerede tilbake i jobb. Det var utrolig godt å komme tilbake og jobbe med ungene igjen, har savnet alle sammen veldig mye. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne skrive om ryggoperasjonen, og det kan jeg.
Søndagen 11.desember dro jeg og Ola til Kristiansund sykehus for innleggelse. Jeg fikk et kjema der jeg skulle krysse av diverse om ryggsmertene, og et armbånd med navnet mitt på. Etter mye venting fikk jeg et rom som jeg delte med eldre ei. Etterhvert ble jeg undersøkt, blodtrykk og alt det de sjekket var bra. Etterpå dro Ola til en kompis for å overnatte, en stor trøst at han ikke var så langt unna meg. Senere kom en annen lege som jeg kunne snakke med angående operasjonen, jeg husker jeg satt spent i sykehussengen og var veldig nervøs for morgendagen. På kvelden før jeg skulle legge meg måtte jeg dusje med hibi scrub, en såpe man bruker før man skal ta kirurgiske inngrep.
Midt på natten ble jeg vekket av en sykepleier og ble flyttet til enerom, halleluja. Kjempebonus å kunne sove alene, og ikke minst fikke jeg sove litt lenge på morgenen.
– Veldig spent og nervøs før operasjonsdagen.
Mandag 12.desember var den store dagen. Jeg fikk sove “lenge” på morgenen, og ble vekket av sykepleier som ga meg en ny hibiscrub som jeg skulle dusje med rett før jeg ble sendt ned på operasjonssalen. Etterhvert kom en annen med tabletter til meg som jeg måtte ta. Etter dusjing, kom Ola på besøk. Jeg lå i sengen og var veldig nervøs og spent på operasjonen. Plutselig kom sykepleierene inn for å kjøre meg bort til operasjonssalen. Jeg og Ola måtte skilles i døra og måtte dra fra sykehuset nesten like spent som det jeg var. Da vi kom ned, måtte jeg vente på å bli hentet av en eller to kiruger. All den ventingen føltes ut som evighet, og jo lengre jeg lå å ventet jo mer nervøs ble jeg. Jeg var så nervøs og redd at tårene kom. Jeg har jo aldri i mitt liv operert før så dette var både nytt, og litt skummelt for meg. Mens jeg lå i sykehussengen kom kirurgene og flyttet meg over på en annen seng og trillet meg bort til operasjonssalen minte det meg litt om Grey’s Anatomy. Jeg har sett alt for mye på den serien, og plutselig føltes det ut som jeg var en del av de scenene hvor jeg skulle bli tatt i mot av Dr.Mcdreamy og Dr.Mcsteamy, men ingen av de dukket opp framom meg i operasjonssalen, bare helt vanlige kirurger.
Da jeg lå på operasjonsbordet, snakket jeg så vidt med kirurgene før de måtte kjøre på med beroligene siden jeg skalv av nervøsitet, og borte på et blunk ble jeg. Da jeg våknet opp på overvåkningen, måtte jeg ligge der i 1time før jeg ble trillet opp på rommet jeg fikk utdelt. Da timen gikk kom jeg opp på rommet, og var helt dårlig av narkosen jeg fikk under operasjonen. Jeg slappet av og sov for det meste resten av kvelden og natta, og morgenen etter. Jeg fikk besøk av venninna mi som kom innom på besøk med noe godt til meg, og senere kom Ola med enda mer godt. Heldig! Utrolig betryggende å ha kjæresten sin i nærheten.
To dager etter operasjonen fikk jeg frokost og leger kom inn å tok blodprøver. Endelig var jeg blitt bedre og kunne endelig dusje. Kastet av meg sykehusklærne i en fei og fikk på meg hverdagslige klær. Det var som å se en ny person som satt i sengen, og ikke som den skrøpelige pasienten som jeg var. Jeg satt utålmodig å ventet på å få klarsignal på hjemreise. Da jeg endelig fikk klarsignal ringte jeg Ola i full fart, at stakkaren ble så stressa at han ikke hadde igjen ytterdøra da han dro for å hente meg, haha.
Snart 3 måneder har gått siden operasjonen, og det er helt utrolig at jeg har blitt mye bedre enn hva jeg var før operasjonen. Jeg er så glad for at jeg endelig fikk, og at jeg slipper å gå noe mer med smerter. 3 år med smerter har vært utfordrende og utmattende, egentlig kan jeg nesten ikke beskrive det, det har vært helt forferdelig. Men nå skal jeg se framover og bli sterkere i kroppen.
Hei! nå ligger jeg som et slakt i sofaen med et pledd og holder på drikker mitt andre glass med iskaffe. Jeg våknet for en stund siden etter en to timers powernap. I dag skal jeg tilbringe mye tid på sofaen med curamed te og slappe helt av… denne formen ass.
For et par år siden startet jeg med en ny serie på netflix som heter Teen Wolf, og jeg har nå akkurat startet på sesong 6 som er den nyeste sesongen som har kommet ut på nett. I serien følger vi en sånn typisk unge tenåringsgutter, men etterhvert som gjengen blir eldre så synes jeg serien begynner å tar seg opp etterhvert. Jo eldre de blir, jo mer spennende blir det. Gi serien en sjanse, jeg er helt oppslukt. Jeg klarer nesten ikke å vente på at en episode av sesong 6 kommer ut hver uke.
Teen Wolf er en overnaturlig drama serie som følger Scott McCall, en high school student og sosialt utskudd som etter å ha blitt bitt av en varulv, får han ekstraordinære overnaturlige evner. Scott forsøker å opprettholde et normalt liv, mens han gjemmer seg fra alle hans hemmelige liv som en varulv med unntak av sin beste venn Stiles Stilinski, som hjelper ham gjennom denne endringen. Samt mystiske varulv, Derek Hale. Allison Argent er Scotts nye kjærlighet som bærer på en stor hemmelighet. Hun blir straks venner med Lydia Martin, en intelligent jente som dater Jackson Whittemore, som er lacrosse lagkapteinen. Jackson er mistenkelig om Scotts fysisk styrke og sverger på å finne ut hva hemmeligheten hans er, uansett hvor lang tid det tar.
Scott McCall og vennene hans innser muligheten for en fremtid uten hverandre, en neste fase av livet som kan ta dem i ulike retninger til tross for sine beste intensjoner. Nye skurker bruker en kombinasjon av vitenskap og det overnaturlige for en ondskapsfull og mystisk formål som til slutt vil sette Scott og vennene hans mot sin største fiende.
Sjekk ut traileren til sesong 1 og 6. Serien tar seg opp og blir mer og mer spennende. Jeg er helt oppslukt og hekta!
Oioi… Jeg kjører igang en konkurranse her på bloggen min. Jeg har utrolig mye hudpleie produkter (nei disse er ikke gamle) og jeg vil være gavmild å gi bort 6 pakker face gel til en heldig leser.
Du påfører gelen på de stedene som du ønsker å rengjøre.. Så masserer du inn gelen og du ser hvordan døde hudcellene løsner. Skyll ut og du meker med en gang etterpå hvor frisk og ren huden blir. Det dere trenger å gjøre for å være med er å kommentere i kommentarfeiltet her ↓ er å skrive “jeg ønsker å vinne” og HUSK, legg igjenepost adressen/bloggen sånn at jeg kan kontakte vinneren. Jeg trekker vinneren på onsdag
Good ettermiddag dere! I går var jeg på butikken å hentet en pakke. Jeg bestilte denne søte ugla som er en duftlampe. Man heller vann i skålen og tilsetter ønsket duftolje, en av mine favoritter er vanilje og passion fruit. Så det er det som går i mest akkurat nå. Har dere duftoljer å anbefale meg så gjerne kommenter det i kommentarfeltet. Denne vaniljeflasken med keramikk blomst som skal dufte godt klikket jeg med meg hjem i posten også, og den står fint plassert på badet. Ugla kan dere bestille her og vaniljeflasken med keramikkblomst her
Gjesp, så trøtt jeg er i dag.. Det ble ikke så alt for sent når jeg la meg i natt, men likevel klarte jeg å sove til 15.30 i dag. Det er sykt! Kjenner jeg angrer nå på at jeg ikke satte på vekkerklokka, for jeg er sykt slapp og trøtt i dag. Det er helt latterlig når jeg har sovet 15 timer. What to do i dag? kommer ikke til å legge meg tidlig i kveld for å si det sånn. Nei, i dag blir det en rolig dag hjemme. Har vært ute å måket snø av bilen min, fylt bensin, handlet og hentet en pakke som jeg må vise dere i neste innlegg.
Jeg lurer faktisk på om jeg har prøvd det meste innen extensions nå, nesten bare? i november fikk jeg satt på keratin-extensions, utrolig spent som jeg var som aldri har prøvd dette før, var det en fryd å gå rundt med langt hår 24/7. Det var rett og slett en herlig følelse å slippe og bruke tid på å sette på meg clip on extensions. Herlig var det også at det føltes ut som det var mitt eget, bare nesten. Siden jeg hadde akkurat klipt meg kort, nesten sånn “bob sveis” ble det litt arbeid med å stritte håret. Ikke fikk jeg pleiet mitt eget hår heller. I går dro jeg til frisøren å tok ut keratin håret, og jeg satt nermest 7 timer tilsammen. Jeg har vært litt uheldig å kommet borti lim festene med rettetanga mi slik at limen har blitt smeltet og dratt i, som resulterte i at det tar ekstra tid å få limet av håret mitt. Det hjalp heller ikke på at limen som var på håret var seigt. Men nå er det endelig overstått, og jeg kjenner at det er utrolig rart å ha kort hår igjen, men herregud så godt. I går kveld kuret jeg håret med proteinkur og fuktighetskur, og håret mitt ser like friskt ut som da det gjorde før jeg satte på extensions. Nå gjenstår det å dra til frisøren å stripe håret, det trengs.
Har dere extensions og hva likte/liker dere best? Selv sverger jeg til clip on og har brukt det i mange år!
