Jeg har skrevet et innlegg om dette før på bloggen min, og vil gjerne skrive det igjen. Etter at livet ble snudd opp ned da mamma fikk kreft, og fikk oppleve kreften på nært hold, fikk jeg angst og depresjon. Jeg måtte tilslutt oppsøke hjelp.
For noen år siden var jeg i en mørk depresjon som jeg aldri trodde at jeg skulle klare å komme meg ut av. På den tiden hadde jeg tatt pause fra jobben da jeg ikke var i stand til å jobbe. Jeg lå lys våken hele natten, tankene tok fullstendig overhånd, skapte kaos og uro. Jeg var psykisk sliten og trist hele tiden. Depresjonen tømte meg for energi, og motivasjon til å gjøre noe var borte. Det ble vanskelig for meg å gjøre det en trenger å gjøre for å føle seg bedre. Hvordan skulle jeg ta tak i meg selv og snu om til det positive når alt bare var mørkt og trist? Jeg så ingen lys i tunnelen. Alt var bare mørkt og trist, og jeg fungerte ikke. Jeg følte meg ensom og alene. Jeg hadde vanskeligheter å snakke med familien min om depresjonen. Jeg følte at jeg var til bry da det var mer enn nok med sykdommen til mamma. Det å ha sykdom i familien ble for tøft for meg, jeg fikk en psykisk knekk. Det rammer ikke bare en person, men det rammet hele familien. Når situasjonen gikk i en berg og dalbane ble det en del mye bekymringer, tårer, frykt og redsel som førte til at jeg til slutt knakk fullstendig sammen og fikk depresjon.
23.04.13 sovnet mamma stille inn. Det å komme seg ut av en depresjon og sorg må ha vært den tøffeste kampen jeg har hatt i hele mitt liv. En depresjon er ikke en dårlig dag, en dårlig uke eller en dårlig periode. Alt blir mørk, og trist, og man finner ikke lyspunktet med livet. Det å ha depresjon er ikke til å spøke med, det skal taes på alvor! Selv om det å overvinne depresjon ikke er lett eller raskt gjort, er det langt i fra umulig. Behandling og helbredelse fra depresjonen begynner med å starte med små skritt, og bygge seg opp “stein for stein”. Å føle seg bedre tar tid, men man kan komme dit hvis man går inn for å ta små positive valg for en selv hver dag, og lar seg selv bli støttet og løftet opp av andre. Å komme seg fra en depresjon krever handling. Men å handle når man er deprimert er vanskelig. Bare tanken på å gjøre de tingene en burde gjøre for å føle seg bedre, som f.eks å trene, eller finne på noe med venner, kan være utmattende i seg selv. Det er det som er den ironiske sirkelen ved depresjon. De tingene som hjelper mest, er de som er vanskeligst å gjøre. Men det er en forskjell på vanskelig og umulig, og tror man selv på dette, er dette første skritt på veien. Ha tro på deg selv og snakk med noen!
Når jeg skriver om depresjonen og sorgen, så virker det så fjernt. Litt “rart” å tenke på hva jeg har gått gjennom, og hvordan jeg har det nå. Det er selvfølgelig dager som er tunge, og jeg kjenner ekstra på sorgen etter mammas bortgang, men sorgen er ikke så tung å bære nå som det var da. Jeg kom meg sakte men sikkert ut av depresjonen, med god hjelp, så jeg tilslutt lyset i enden av tunnelen.
