Kategori: Temaer

En forlatt hund, eller en forlatt gutt? Hvem bryr seg? Alle stopper opp og tar seg tid til å klappe hunden, men ingen stopper opp for å se eller spørre hvordan det går med denne gutten. Videoen under er filmet med skjult kamera og her kan du se både unge og gamle stopper opp for å klappe den forlatte hunden. Men så byttes hunden ut med en ensom gutt, sittende på akkurat samme benk. Hvordan reagerer folk da?

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Menneskene som går forbi den ensomme gutten i parken, er det ingen som stopper opp. Ingen som stopper opp for å se eller høre om det går bra med gutten. Er det ingen som lurer på hvor foreldrene er? Har han gått seg bort? Hvorfor er han alene i en park? Har han det bra? Er han redd eller lei seg? Men ingen ser ut til å bry seg om denne gutten. Det stakk i hjertet mitt og tårene presset på i øynene mine da jeg så videoen. Jeg fikk helt vondt inni meg, og jeg fikk så lyst til å gi denne søte gutten en stor klem.

Mitt store spørsmål er, hvorfor skal/er det forskjell på at folk skal bry seg mer om en forlatt hund enn en forlatt gutt, eller omvendt? Jeg mener, at vi mennesker skal bry seg like mye og vi må lære oss å bry oss om det er en hund eller om det er et barn som er forlatt. Ta dere tid, og spør! det koster ingenting å ta deg tid til å bry deg om et dyr eller menneske. 

Hva mener dere?

Sorg beskrives ofte som de reaksjoner vi får når vi mister noen eller noe vi er glad i. Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet, men de fleste mennesker forteller at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet. Vi snakker om ytre og indre følelser til tapet. Mange mennesker virker utad som de kommer ganske raskt over tapet. De går på jobb eller skolen som vanlig, er ute med venner og snakker kanskje lite om det som har skjedd. Men det er også en indre prosess der personen prøver å begripe det som har skjedd, og tilpasse seg tapet følelsesmessig – Noen ganger er man mer følsom enn andre dager, eller det skjer ting som gjør at sorgen kommer fram. Vi sier ofte at sorgen går i bøger. Det kan jo være ganske forvirrende både for den som sørger og de rundt. “Jeg trodde du hadde kommet over det nå” eller “du må prøve å se fremover” er det flere som får høre når en sorgbølge kommer lenge etter tapet. En sorg kan vare lenge, men det blir mindre vondt etter hvert, og man lærer å leve med det. Savnet, og minnene vil være der hele livet.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Sorgen blir delt inn i perioder :

1) Den uvirkelige sorgen: Det tar tid før du fullt ut forstår at den døde/det tapte ikke kommer tilbake. Det kan ta tre uker, tre måneder eller kanskje ett år før du virkelig begynner å reagere eller tenke over tapet på en mer dyptgripende måte.

2) Den offentlige sorgen: Den offentlige sorgen er når alle rundt deg gir oppmerksomhet og støtte. Denne perioden kan variere avhengig av hva som har hendt. Hvis en person mister en av foreldrene sine, varer dette ofte i bare to-tre uker. Hvis en person dør eller blir sterkt skadd, kan mange være oppmerksomme i lang tid, og sorgen får mer plass i hverdagen.

3) Alenesorgen: Det er når du går og grubler selv, tenker mye på den som er død, eller det du har mistet og kanskje plages med skyldfølelse eller skamfølelse. Det kan være vanskelig å konsentrere seg på jobb eller skolen. Du kan lett bli irritert eller lei deg, og noen opplever at de blir litt annerledes enn vennene sine. Dette er ofte den tyngste og lengste tida.

4)  Mening i sorgen: Gradvis blir det lettere, og mange finner ut at de har lært utrolig mye av all grublingen. Noen synes de kommer ut av sorgen som sterkere mennesker. De vet hva som er viktig i livet, og de har lært mye om seg selv og andre. Det betyr ikke at de ikke savner det de har mistet. Å komme dit kan ta to-tre år eller mer, men heldigvis er det ikke like vondt hele tiden.

Sorg tar ofte mye lengre tid enn mange tror.

Jeg sitter å tenker tilbake, for 2 år siden var jeg i en mørk depresjon som jeg aldri trodde at jeg skulle klare å komme meg ut av. På den tiden hadde jeg tatt pause fra jobben da jeg ikke var i stand til å jobbe som vikar. Jeg lå lys våken hele natta, tankene tok fullstendig overhånd og skapte kaos og uro. Jeg var psykisk sliten og trist hele tiden. Depresjonen tømte meg for energi, og motivasjon til å gjøre noe var borte. Det ble vanskelig for meg å gjøre det en trenger å gjøre for å føle seg bedre. Hvordan skulle jeg ta tak i meg selv og snu om til det positive når alt bare var mørkt? Den aller verste perioden jeg var i, var når jeg bare lå i sengen dag ut og dag inn, for jeg var for sliten til å gjøre noe annet. Bedre ble det heller ikke når jeg ikke klarte å snakke ut med familien min om hvordan jeg hadde det, og det føltes ut som alle venner jeg hadde rundt meg bare trakk seg unna. På den tiden hadde jeg kjæreste som stilte opp for meg 24/7, han var der for meg når nesten ingen andre enn han stilte opp. Det å ha sykdom i familien ble for tøft for meg (en vanskelig og hard situasjon), det rammer ikke bare en person men det rammet hele familien. Når situasjonen gikk i en berg og dalbane ble det en del mye bekymringer, tårer, frykt og redsel som førte til at jeg til slutt knakk fullstendig sammen og fikk en stor depresjon.

Dette bilde forklarer utrolig godt hvordan en depresjon starter, føles og ser ut.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Dette var for 2 år siden, det virker så uvirkelig og fjernt på en måte, jeg husker så godt hva jeg gikk gjennom men litt “glemt” og gjemt i hukommelsen. Jeg kom meg sakte men sikkert ut av depresjonen, og når jeg gjorde det, var det nesten som om det var en helt annen verden. Det er utrolig hva depresjon kan gjøre med et menneske. Depresjon er ikke til å spøke med, det skal taes seriøst.. 

Ta godt vare på dere selv der ute ♥ Har dere spørsmål så gjerne spør.

Everyone you meet is fighting a battle you know nothing about. Be kind. Always!

 Å miste sin mor, det værste av alt er å miste hun som fødte meg. Den vakreste av alle kvinner, den jeg elsket høyest av alt. Hun som ga meg alt, hennes kjærlighet, hennes mildhet og varme som alltid var der for meg. Hun elsket meg, var der for meg og gjorde alt som en mor skal gjøre for sitt barn. Nå er hun borte, borte for alltid. Ingen skal miste en mor i en alder av 24 år, uansett hvilken alder – en mor skal alltid være der til siste slutt. Sorgen har blitt en følgesvenn som jeg har innsett at jeg må leve med. Men jeg jobber hver dag for at den ikke skal slukke alt lyset i hverdagen min. Man kommer aldri til å slutte å sørge, man lærer seg å leve med sorgen. Det å lære seg å leve uten en mamma er veldig vanskelig, ikke umulig, men utrolig vondt og vanskelig da hun stod meg så inderlig nært. Jeg var ei skikkelig mammajente, jeg hadde en stor trygghet og når hun nå er borte, ble tryggheten borte. Å miste noen så nærme som ei mor er det værste noen kan oppleve. Livet går videre men det er et stort tomrom og et stort savn etter Mamma. Og det kommer det til å være resten av livet. Jeg må bare lære meg å leve med det, og takle det på min måte.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

1 år siden er det siden mammas bortgang. I begynnelses fasen er det sjokk og mye å ta inn over seg. Når det har gått noen måneder- halvt år, og ting begynner å gå opp for deg, det er da helvette starter. Når du innser hva du har mistet og er borte for alltid, da begynner angst og panikken å slå inn. Slik har jeg det nå! Angst og panikk. Hvor enn jeg er, får jeg panikk over at jeg har mistet det kostbare, min kjære mamma. Jeg velger å kjempe denne kampen hjemme, når jeg er alene eller sammen med familien min. Jeg kjemper for å stå opp av senga om morgenen, selv om jeg aller mest har lyst til å bli der, og late som alt er som før. Dette er en daglig kamp jeg må kjempe meg gjennom hver dag. De dagene jeg ikke klarer å ta kampen, så går jeg ikke ut. For denne kampen er det bare jeg som kan ta!

For knappe 1år siden var jeg i en mørk deprimert periode hvor jeg ikke hadde jobb, stor sorg og “alt” såg mørkt ut. Men nå for aller første gang, i mitt liv, har jeg nå fått meg et eget sted å bo, alene. Nysingel, står på egne ben og er selvstendig, og en lysere fremtid – dette er starten på et nytt kapittel. 

Jeg har kommet i orden, møbler og alt er på plass, jeg er på plass, og da er det i orden! Det er nå jeg får sette meg ned til å bruke tid på meg selv, samle tankene mine, og være selvstendig, det å ikke være avhengi av noen andre enn meg selv – det er ganske godt å tenke på! Når tankene kommer, alene jeg er, kjenner jeg savnet etter Mamma nær. Det å ikke kunne dele den gleden med henne at jeg er lærling i barnehage, jeg har itilegg fått meg jobb på Rema 1000, og fått meg stor og fin leilighet midt i sentrum.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Tanken slår meg ofte når jeg er alene i leiligheten min, at når det er noe jeg opplever, uansett om det er negativt eller posetivt, deler jeg den ekstra med Mamma. Men jeg vet at hun er her hos meg, og er stolt over det jeg har oppnådd. Det er så mye jeg har oppnådd på “kort tid” og nå føler jeg endelig at livet smiler til meg. Jeg har to jobber, fantastisk familie, venner og jeg har det bra med meg selv, og endelig har jeg det bedre.

I loved you yesterday, i love you still. I always have, i always will. Mom, another word for love. Mothers are angels on earth ♥ Tattoveringen min tok jeg 20 Juni 2013. Denne tattoveringen tok jeg til minne om Mammaen min som tapte kampen mot kreften April 2013. Jeg har lenge tenkt å ta en tattovering til minne om henne uansett om hun kom til å vinne kampen eller ikke. Mamma betyr så utrolig mye for meg og som nevnt i kategoreien : “tattoveringene mine” har vi mye kjærlighet, så en tattovering om mamma skulle det bli. Etter mye hjelp fra samme tattovør satt han sammen to forskjellige tekster som jeg hadde funnet, og den passet midt i blinken. Jeg er kjempe fornøyd med denne. Savnet etter Mamma er enormt, det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne. 

– Vanja

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Barn bør ikke i barnehagen før to døgn etter at de har sluttet å ha diare eller oppkast.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Omgangssyke (norovirus)

* Viruset som gir omganssyke smitter oftest via avføring fra personer med infeksjon.

* Dette skjer vanligvis ved at den syke, eller de som steller vedkommende, har slurvet med håndvask etter toalettbesøk.

* Noen av virusene som gir omgangssyke, kan også smitte gjennom spytt og hoste eller ved brekninger.

* Spesielt ved norovirus-infeksjoner, som er en vanlig årsak til utrbrudd i sykehus, er det vanlig med dråpesmitte i forbindelse med brekninger.

* Omganssyke smitter, lett derav navnet. I tette miljøer som i barnehager og på sykehus sprer sykdommen seg raskt til mange, både pasienter og personale.

* Barn er i tilegg spesielt utsatt for omganssyke fordi deres immunforsvar er mindre utviklet enn hos voksne.

Dette gjelder også for oss voksne når vi har blitt smittet. Det er ikke bare barn som må holdes hjemme, her er vi på lik linje alle sammen mener jeg. Etter litt søk på nettet fant jeg mye om hygiene i barnehage, det var desverre veldig mange barnehager som sluntrer unna med hygiene både på hos seg selv og barn. Derfor er det veldig viktig å bruke handsker når man skifter bleier, spessielt bæsjbleier, og at man da er nøye med håndvasken. Også er det veldig viktig for vaskedamene i barnehagene rundt om kring, at de vasker avdelingene godt, som både bord, stoler, stellebord, fellesdo, vinduer og gulv med grønnsåpe vann (og ikke bare drar over med en tørr mopp og tro at det er vasket)

                  Jobber dere i barnehage? Hvordan er hygienen deres der?

Hva mener dere?

 Det er underlig å tenke tilbake på de dagene, den uken, hvor livet mitt ble snudd på hodet. Mamma gikk fra å være 100 % frisk til å være syk kreftpasient over natta. Jeg husker det som om det skulle ha vært i går, men alikevell er det så utrolig langt unna, så fjernt. Da mamma fikk kreft, og tapte kampen, så falt verden sammen, og alt ble tomt. Målet mitt er å komme tilbke dit til den jeg var – glad og lykkelig jente som hadde det bra. Det er tungt å holde motet oppe. Nå, i skrivende øyeblikk, har jeg det ikke så bra for å være ærlig. Når man ikke klarer å stoppe gråten og de tunge tankene, trenger man hjelp. Det har gått sånn innpå meg at jeg ikke klarer å kjenne glede, og det å ha det bra. Jeg er trist og nedfor nesten hele tiden. Lettere ble det heller ikke da jeg før jul fikk depresjon – noe som også er vanskelig, men ikke umulig å komme ut av. Sorgen er med meg overalt. Den sitter i hjertet og jeg må lære meg å leve med at den er med meg på veien!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Dager hvor savnet etter deg er ubeskrivelig stort, dager hvor jeg bare lengter etter å komme etter deg. Dager hvor jeg skulle gjort hva som helst for å ha hatt deg her hos meg. Dager hvor alt jeg vil er å gjemme meg bort i håp om å se deg, dager der hvor alt går mot meg, og mørket vil ingen ende ta. Dager hvor du alltid pleide og hjelpe meg med å vende det negative til de positive. For det va du alltid så god på! Dager hvor jeg opplever noe, skulle jeg ha gjort hva som helst for at du fikk oppleve det sammen med meg. De dagene er de tyngste, og de tyngste tidene er de vanskeligste å leve. Jeg klarer ikke å beskrive hvor vondt det er at du bare er borte. Men så har jeg begynt og kjenne de dagene hvor jeg tenker tilbake og smilte vagt. De dagene jeg kan prate om deg. De dagene jeg kan prate om tingene vi skulle ha gjort, men som jeg alikevel skal fullføre, uten deg – en dag. De dagene jeg kan le av minnene, de dagene jeg kan se på bilder, uten at det skjærer i hjertet. De dagene hvor tankene om deg føles godt.. 

Jeg savner deg, Mamma ♥