24.03 skulle mamma ha fylt 57 år. Jeg sitter sammenkrøket i sofahjørnet og kjemper mot tårene samtidig at jeg kjenner på et enormt savn. Det er vanskelig å skrive og dele et sårbart innlegg der jeg må sette ord på ting. Det er uvirkelig for meg å forstå at jeg ikke lengre har en mamma.
I dag er det 5 år siden hun tapte kampen til kreften og vi måtte ta farvel.
Det er fremdeles uvirkelig, at jeg som 23 åring skulle miste mammaen min til sykdom så tidlig. Savnet er ubeskrivelig stort. Etter hun gikk bort, etterlot det et stort hull i hjertet mitt som aldri kan fylles. Den vanskeligste delen var ikke å ta farvel, det vanskeligste er å lære og leve uten henne.
Jeg glemmer aldri den telefonsamtalen da hun fortalte meg at hun hadde fått kreft. Jeg glemmer aldri de ordne som boret seg fast i hjernen. Jeg glemmer aldri hvordan kreften tok over. Alt dette må jo være en drøm? et mareritt? Jeg tok meg selv i å klipe meg i armen, og brast i gråt. Det å høre mamma si at hun hadde fått kreft, gjorde meg uvel.
Å miste mamma har vært det tøffeste jeg har gjennomgått, og tøffeste kampen å leve med sorgen og tomrommet. Dette var ingen drøm, dette var virkeligheten, dette var begynnelsen på et mareritt.
Vi mistet vår aller kjæreste mamma, det er forferdelig urettferdig og vondt siden dager hvor jeg opplever noe, skulle jeg ha gjort hva som helst for at hun fikk oppleve det sammen med meg. Jeg savner å krype i armkroken din når jeg trengte deg samt savner den omsorgen og kjærligheten du ga.
Sorgen er med meg hver eneste dag, jeg må lære å leve med det og håndtere det på min måte.
Jeg savner deg mamma, mer enn ord kan beskrive
♥
Kjære fine du <3
Det er så fælt å miste de man er så glad i og savnet vil alltid være der. Jeg mistet selv min bestevenn altså min mor til kreft for 1,5 år siden. Ingen andre kommer til å ta hennes plass. Hun var den som betydde masse for meg, og som jeg levde for. Har aldri vært så glad i noen som henne og min far (død).
Kjenner meg så altfor godt i hvordan det er å miste sine foreldre som har dødd altfor tidlig. Savnet er så sterkt, for man vil så gjerne ha dem her blandt oss <3
Lurte på om du ville ha kontakt? Ville vært greit å snakke med noen som sitter med lignende erfaring. Ville vært veldig fint dersom du vil <3
Toril: Hei Toril 🙂
Så trist å høre at du også har mistet moren din til kreft. Det er vondt å miste de man er glad i, og må lære å leve med savnet og tomrommet.
Det vil jeg gjerne, gjør godt å få snakke med andre som også har opplevd det samme.
<3
sunnivaccskaug: <3