På søndagen ble jeg innlagt på sykehuset for å ta en grundig undersøkelse før jeg ble klargjort til operasjon dagen etter. På mandagsmorgenen ved lunsjtider ble det min tur, og jeg kjente hvor fort hjertet og pulsen slo. Mens jeg lå i sykehussengen og ble trillet bort til operasjonsavdelingen minte det meg litt om Grey’s Anatomy. Jeg har sett alt for mye på den serien, og plutselig føltes det litt ut som jeg var en del av de scenene hvor jeg skulle bli tatt i mot av Dr.Mcdreamy og Dr.Mcsteamy, men ingen av de dukket opp framom meg i operasjonsalen, bare helt vanlige kirurger. Jeg var så anspent og nervøs at de måtte kjøre på med beroligende, og jeg rakk å si : jeg får tenke at jeg er hos tannlegen og vips, så ble jeg borte av narkosen.
To dager etter operasjonen, etter frokost og dusjing var jeg klar for å reise hjem. Det var ikke snakk om å vente, jeg skulle hjem. Legen og pleieren kom og undersøkte meg. Det var som å se en ny person som satt i sengen, og ikke som den skrøpelige pasienten som jeg var, fikk jeg klarsignal på hjemreise. Endelig, jeg er så klar for å komme hjem og starte en helt ny hverdag uten smerter. Hvis dette her går kjempebra fremover, så er dette den beste julegaven jeg kunne ha fått. Jeg er så takknemlig og utrolig glad nå. Jeg gleder meg til å bli bedre, mye bedre. Jeg må bare ta en dag om gangen!
Hei Vanja
Det var godt å høre at det gikk fint og jeg skjønner at dette er en fin gave å få etter det tunge tiden du hadde med smerter så nå er det bare å se fremover med glede og ta dag for dag så får du bare kose deg videre nyte de deilige dagene du har fremover uten smerter. 🙂