Jeg gikk på stua, men du var ikke der. Jeg stod å glodde der du brukte å sitte, som nå er tomt. Jeg savner lyden av stemmen, latteren, å sitte i armkroken din når jeg trengte deg, og jeg savner at vi holder rundt hverandre. Jeg savner den kjærligheten og omsorgen jeg fikk, jeg savner å ha deg i livet. Noen ganger sitter jeg å ser på telefonen i håp om at du skal ringe meg fra St.Olavs. Men det er ikke der du er lenger, du er heller ikke hjemme sammen med oss der du skulle ha vært, hvor er du? Jeg savner deg sånn Mamma ♥
Hva synes dere om det jeg har skrevet?
♥
nydelig skrevet!
Eli: Tusen takk <3
Bra skrevet 🙂
Siv Jensen: Tusen takk <3
Superfint skrevet!
Silje: Tusen takk <3
Kjempe fint! <3
Ta gjerne en tur innom min blogg også 😀