My strength doesn`t come from lifting weights. My strength came from lifting myself up every time i was knocked down.
Det er slik det føles hver eneste gang jeg blir slått ned av noe, så må jeg sakte men sikkert løfte meg selv opp og komme meg videre. Når jeg har bygget meg selv opp, blir jeg slått ned av noe som skjer, enten det er dødsfall, sorg, noe på privaten og ellers. Jeg er for det meste sliten, lei og sint. Jeg får liksom ikke slappet av og jobbe med meg selv, før det er noe nytt som bryter meg ned. Jeg kommer meg alltid opp igjen på et vis, men det tar tid og energi.
Jeg er bare sliten og lei. Hva gjemmer seg bak neste dør? Håper bare noe positivt kan skje fremover nå…
Kyss og klem ♥