2 år siden mammas bortgang

I dag, den 23 April for 2 år siden måtte vi si hade til deg, Mamma. For 2 år siden ble livet vårt snudd opp ned da du tapte kampen mot kreften og forlot denne verden. Det føles ut som et mareritt, et mareritt jeg ikke våkner i fra. Det er fremdeles uvirkelig, og det er et stort savn og tomrom etter deg. Jeg savner stemmen din, lune og smittsomme humoren og latteren. Jeg savner å krype i armkroken din når jeg trengte deg, jeg savner å få omsorg og kjærlighet, den mammadalten som jeg var. Når jeg hadde kjærlighetssorg eller opplevd noe vondt, var armkroken din en stor medisin for meg. Jeg savner å snakke med deg, få tips og råd til ting i livet. Noen ganger sitter jeg å ser på telefonen i håp om at du skal ringe meg, eller at jeg får et kick om å ringe til deg, for å snakke om alt. Vi var alt for deg, men du var alt for oss også. 

 

Takk for alle gode minner. Takk for alt du var og gav. Aldri vil vi glemme deg. Du er høyt elsket og dypt savnet av oss alle ♥

 

 

Siste farvel

Dagen er her for å ta siste farvel med Morfar. Et hjerte av godhet har sluttet å slå søndag 8.Mars, og i dag den 19 mars var begravelsen. Den var trist men en kjempe fin begravelse. Kommer til å savne han veldig mye. Du var en likanes kar som mange var så glad i. Dine mildne øyne, lune humor, varme arbeidshender, rause omsorg, beste og kuleste morfaren, og et stort hjerte, slik vil vi alltid huske deg. Dagen er her for å ta siste farvel. Så lukker vi deg i våre hjerter inn, og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt bo i våre sinn som et kjært og dyrebart minne.



4 engler er nå i himmelen.

Bestefar, Mamma, Bestemor og Morfar

12.02.2003   23.04.2013  24.12.2014 og 08.03.2015

 

Sov godt ♥

Hvil i fred Mamma

Det river i hjertet mitt når jeg leste dette innlegget mitt på den gamle bloggen jeg hadde før. Jeg skrev en tekst da mamma ble brått revet bort. Jeg føler for å dele denne teksten med dere. 

 

Du ble brått syk og revet vekk fra denne verden. Du kjempet deg gjennom dager med smerter, hadde en åpen dør med et håp. Kreften tok over for plassen videre og smertene var vanskelig å bekjempe. Du sovnet så stille og fredfullt inn. Kampen er over. Vår vakreste engel forlot denne verden 23 April 2013. Det er uvirkelig og vondt å innse at du har forlatt oss. Du har gitt meg kjærlighet og livet, jeg er deg evig takknemlig. Du var så god og omsorgsfull. Du vil for evig og alltid ha en stor plass i hjertet vårt. Det er uvirkelig at du er borte, men likevel er du i blandt oss


Så kom dagen og siste timen, livets vei til ende var. Jeg tørker tårer ved kisten din du er ikke der, men i sjelen min. Et hjerte har sluttet å slå. Vondt og miste, ufattelig å forstå. Øynene som lyste og strålte så ømt, har stanset og sloknet til sorg for oss alle. Takk for alle år, stunder og minner. Takk for alt, du vil aldri bli glemt. En hvit rose ligger på kisten din hvisker varmt i den kalde vind, sov godt kjære mamma mi. Takk for alle gode minner, takk for all den kjærligheten og omsorgen, takk for alt du var og ga.

 

Someone's watching over me

 





All i know is you're not here to say what you always used to say, but it's written in the sky tonight. So i won't give up, no i won't break down, sooner than it seems life turns around. And i will be strong even if it all goes wrong when i'm standing in the dark, i'll still believe someone's watching over me. It doesn't matter what people say and it doesn't matter how long it takes. Believe in yourself and you'll fly high, and it only matter how tru you are, be true to yourself and follow your heart.

 



 

Mamma mi, du er dypt savnet!

 

 

 




 

Jeg savner deg, elsker deg, og jeg tenker på deg hver dag, Mamma ♥

 

 



Jeg vil alltid minnes deg, Mamma



 

Som en rose på min vei, vil jeg alltid minnes deg. I mitt hjerte du får bo, der jeg kan finne ro. Rosen binder våre bånd, i glede, savn og sorg. Du vil alltid være med, i tankene ett sted. Vi tenner så et lys for deg, og slipper minner inn. Det hjelper bitte, lite grann og slippe livet til. ❤ Mamma ❤

 

 

Et stort tomrom og savn etter mamma

Jeg sitter på sengekanten å tenker mye på mamma. Jeg savner henne utrolig mye. En familie på 5 er nå blitt til en familie på 4. Jeg tenker veldig mye på hvordan julen og julestemningen blir i år. Skal gjøre det beste ut av julen, men det blir aldri det samme selv om vi har hverandre. Det kommer alltid til å bli tomt, og trist jul pga at mamma ikke er hos oss. 23 April 2013 fikk himmelen en ny stjerne. Jeg kan fortsatt ikke helt forstå at mamma virkelig er borte, en del av meg har innsett det men samtidig ikke. Det føles uvirkelig, og det er heller ikke så rart når det tross alt det er ei mor jeg snakker om. Selv om vi alle skal dø en gang så er man aldri klar for å miste noen uansett når det skjer. Hvordan har du det? er spørsmålet jeg ofte får høre, hva skal jeg si? hva skal jeg svare? Jeg har det greit? jeg har det helt forferdelig, men samtidig så går det greit? Jeg føler at på en gang, noen ganger helt forferdelig, noen ganger har jeg det bedre enn andre dager. Følelsene får som en ber og dalbane. Heldigvis er jeg og familien ikke alene. Jeg har en utrolig god og fantastisk pappa, storesøster og storebror, tanter (søstrene til mamma) & onkler, søskenbarn/kusine, mormor & morfar, bestemor + resten av slekta. Vi har hverandre i sorgen, men det er også vondt å tenke på at mormor mistet sin umistelige datter, tantene mine mine sin søster, pappa sin kjæreste kone, jeg, søstra og broren min vår aller kjæreste mor.

 




 


Husk å ta vare på hverandre, ta vare på den stundene man har med familien/slekt, venner og kjæreste. Man vet aldri det man har, plutselig brått blir revet bort..

 

♥ 

 

Goodbye's the saddest word I'll ever hear

Mamma

You gave life to me, turned a baby into a lady. Goodbye's the saddest word I'll ever hear. Goodbye's the last time I will hold you near. Someday you'll say that word and I will cry, It'll break my heart to hear you say goodbye. Mamma You gave love to me, love like a mother's love for her child.. I'll be there trough the darkest nights, i'll be the wings that guide your broken flight. I'll be your shelter trough the raging storm, and i will love you 'till forever comes. And it hurts so..

Till we meet again...Until then...

Goodbye! ♥




 

Fineste og den aller beste mammaen! Da gud skapte mammaer, han ga meg den beste! ♥ Du er så dypt savnet og sorgen er ufattelig stor. Det er uvirkelig og vondt å vite at du er borte for godt.

 


HVOR ER DU? JEG SAVNER DEG SÅNN MAMMA

Jeg gikk på stua, men du var ikke der. Jeg stod å glodde der du brukte å sitte, som nå er tomt. Jeg savner lyden av stemmen, latteren, å sitte i armkroken din når jeg trengte deg, og jeg savner at vi holder rundt hverandre. Jeg savner den kjærligheten og omsorgen jeg fikk, jeg savner å ha deg i livet. Noen ganger sitter jeg å ser på telefonen i håp om at du skal ringe meg fra St.Olavs. Men det er ikke der du er lenger, du er heller ikke hjemme sammen med oss der du skulle ha vært, hvor er du? Jeg savner deg sånn Mamma ♥




 

Hva synes dere om det jeg har skrevet?

 


5 måneder siden Mamma døde

 

Alt er uvirkelig, vanskelig å forstå og så sårt å innse at hun brått ble revet bort fra oss 23.April 2013. Jeg klarer ikke å innse det helt, alt føles ut som "bare" et mareritt - et mareritt jeg ikke våkner i fra. En datter's mareritt. Hun var alt for meg, hun var alt for oss alle. Hun var ikke bare en god mor, men også et fantastisk menneske med et hjerte fylt av kjærlighet og omsorg. Jeg er stolt over å si at dette er mammaen min. Hun sto meg nært, hun har stilt opp for meg 100%, hun har vært en lærer, kokk, psykolog, og ikke minst en utrolig mamma som har gitt meg mye kjærlighet og omsorg. Livet blir aldri det samme. Dagen da jeg mistet mamma, mistet jeg en del av meg selv. Hun var min bedre halvdel.

 

I dag er det 5 måneder siden hun ble revet bort i fra oss. Hun har kjempet i nesten 2 år med blodkreft (akutt myelogen leukemi) og vi fikk mange åpne dører med mye håp om at dette skulle hun klare. Hun ble ærklært frisk, så fikk hun tilbakefall og måtte gjennom en hard beinmargstransplatasjon. Senere viste det seg at kreften var borte og hun var frisk. I mars dette året tok hun prøve av beinmargen og hun var fremdeles fri for kreft. Det vi ikke visste, var at bare noen uker etter hun tok prøven av beinmargen fikk hun tilbake kreften og denne gangen hadde den spredd seg. Hun ble sendt til St.Olavs og vi fikk livet vårt snudd opp ned på hodet nok en gang, og fikk vite det vi aldri hadde trodd kom til å skje. Sykdommen var tilbake og hadde spredd seg, stakkars mamma som hadde kjempet tappert gjennom et helvete og smerter. Og dette var alt? skulle det ende slik? hun som har kjempet lenge og vært så positiv, og sterk. Mamma tapte kampen mot sykdommen, hun sovnet fredfullt og stille inn.

 

Sov godt Mamma ♥

 




Min engel og min fantastiske mor.

Bilde nederst til høyre av mamma og pappa, verdens beste foreldre. Dette ble tatt på Egon for 3 år siden, her koste vi oss med god mat. Dette var en fin tid uten bekymringer.

 


Før betydde kreft det samme som død for meg

Før betydde kreft det samme som død for meg. Flere mennesker jeg vet om og kjenner, i det siste månedene og årene har hatt eller har kreft.. Synes flere og flere blir rammet av kreft. Å få vite at noen får kreft har man nesten ikke lyst til å tro det man hører, kreft er skummle og farlige greier som man nesten ikke kan få kontroll over.. Noen greier seg ikke, mens andre blir erklært frisk. Da jeg fikk vite at Mamma fikk kreft (akutt myelogen leukemi) falt jeg sammen i tårer.. Jeg klarte ikke helt å ta det til meg, men samtidig var det en del av meg som innsåg det. Det å sitte hjelpesløs, redd og knust over dårlige nyheten var rett og slett uvirkelig.. Jeg kjenner noen som har overlevd kreft, og vet om noen som desverre ikke greide seg. Mamma mi har kreft, min egen mor har kreft? Det som også kom til å tenke på er Regine Stokke som også hadde Akutt myelogen leukemi. Det å lese bloggen og boken hennes om kampen mot kreften, hadde aldri trodd at min mor skulle få det samme. Jeg er redd, bekymret, knust, sint og lei meg.. Man klarer ikke helt å tro det, men samtidig så vet man jo at det er sant..

 

Hun klarte å vinne over kreften i Juni 2012, men fikk desverre tilbake fall juli 2012 .. Den største gaven man kan få er at hun blir erklært frisk og forblir frisk..  Dette helvete skal hun nok en gang vinne over, igjen.. Det er utfattelig vanskelig å vite, ufattelig vanskelig og vond situasjon det vi familien, og ikke minst det mamma gjennomgår. Heldigvis er det en trygghet for oss å vite at hun er i trygge hender på sykehuset som tar godt vare henne, og som kjemper like mye som oss for å vinne over dritten. KREFT.. Kreft.. Synes det er "skummelt" ord, for man vet aldri om man vinner eller taper. K r e f t. Ta på det, føl det, smak det.. Si det høyt for deg selv. Hvis jeg sier det ofte nok, kanskje jeg greier å slutte å forbinde det med ordet død? 

 

Jeg vil med et tungt hjerte skrive at mamma tapte kampen mot kreften, og sovnet fredfullt inn 23 April 2013. Jeg er tom for ord, sorgen er stor og det er fremdeles uvirkelig at hun er borte.

VANJA SØYSETH BRONNES
Denne bloggen, www.vsb.blogg.no - drives, og er skrevet av Vanja Søyseth Bronnes. Det tillates ikke kopiering av eget innhold, uten avtale. Om du ønsker å ta kontakt, send epost til dinepost@mail.no


ARKIV
Januar 2017, Desember 2016, Oktober 2016, September 2016, August 2016, Juni 2016, Mars 2016, Februar 2016, Januar 2016, November 2015, Oktober 2015, September 2015, August 2015, Juli 2015, Juni 2015, Mai 2015, April 2015, Mars 2015, Februar 2015, Januar 2015, Desember 2014, November 2014, Oktober 2014, September 2014, August 2014, Juli 2014, Juni 2014, Mai 2014, Mars 2014, Februar 2014, Januar 2014, Desember 2013, November 2013, Oktober 2013, September 2013,
Design og koding: www.crazybeautiful.design
hits