hits

Mitt livs tffeste kamp

Jeg har skrevet et innlegg om dette fr p bloggen min, og vil gjerne skrive det igjen. Etter at livet ble snudd opp ned da mamma fikk kreft, og fikk oppleve kreften p nrt hold, fikk jeg angst og depresjon. Jeg mtte tilslutt oppske hjelp.

 

For noen r siden var jeg i en mrk depresjon som jeg aldri trodde at jeg skulle klare komme meg ut av. P den tiden hadde jeg tatt pause fra jobben da jeg ikke var i stand til jobbe. Jeg l lys vken hele natten, tankene tok fullstendig overhnd, skapte kaos og uro. Jeg var psykisk sliten og trist hele tiden. Depresjonen tmte meg for energi, og motivasjon til gjre noe var borte. Det ble vanskelig for meg gjre det en trenger gjre for fle seg bedre. Hvordan skulle jeg ta tak i meg selv og snu om til det positive nr alt bare var mrkt og trist? Jeg s ingen lys i tunnelen. Alt var bare mrkt og trist, og jeg fungerte ikke. Jeg flte meg ensom og alene. Jeg hadde vanskeligheter snakke med familien min om depresjonen. Jeg flte at jeg var til bry da det var mer enn nok med sykdommen til mamma. Det ha sykdom i familien ble for tft for meg, jeg fikk en psykisk knekk. Det rammer ikke bare en person, men det rammet hele familien. Nr situasjonen gikk i en berg og dalbane ble det en del mye bekymringer, trer, frykt og redsel som frte til at jeg til slutt knakk fullstendig sammen og fikk depresjon. 



23.04.13 sovnet mamma stille inn. Det komme seg ut av en depresjon og sorg m ha vrt den tffeste kampen jeg har hatt i hele mitt liv. En depresjon er ikke en drlig dag, en drlig uke eller en drlig periode. Alt blir mrk, og trist, og man finner ikke lyspunktet med livet. Det ha depresjon er ikke til spke med, det skal taes p alvor! Selv om det overvinne depresjon ikke er lett eller raskt gjort, er det langt i fra umulig. Behandling og helbredelse fra depresjonen begynner med starte med sm skritt, og bygge seg opp "stein for stein". fle seg bedre tar tid, men man kan komme dit hvis man gr inn for ta sm positive valg for en selv hver dag, og lar seg selv bli stttet og lftet opp av andre. komme seg fra en depresjon krever handling. Men handle nr man er deprimert er vanskelig. Bare tanken p gjre de tingene en burde gjre for fle seg bedre, som f.eks trene, eller finne p noe med venner, kan vre utmattende i seg selv. Det er det som er den ironiske sirkelen ved depresjon. De tingene som hjelper mest, er de som er vanskeligst gjre. Men det er en forskjell p vanskelig og umulig, og tror man selv p dette, er dette frste skritt p veien. Ha tro p deg selv og snakk med noen!




 

Nr jeg skriver om depresjonen og sorgen, s virker det s fjernt. Litt "rart" tenke p hva jeg har gtt gjennom, og hvordan jeg har det n. Det er selvflgelig dager som er tunge, og jeg kjenner ekstra p sorgen etter mammas bortgang, men sorgen er ikke s tung bre n som det var da. Jeg kom meg sakte men sikkert ut av depresjonen, med god hjelp, s jeg tilslutt lyset i enden av tunnelen.

serie tips : Riverdale


 

For noen uker siden begynte jeg se en ny serie som har kommet ut p Netflix. Jeg likte serien veldig godt at jeg ble ferdig p en dag. Riverdale handler om et mord av skolens populre quarterback, Jason Blossom. Intriger, trekantdrama og hemmeligheter som gjr denne serien til et spennende dramathriller det absolutt er verdt f med seg. Archie som er skolens kjekkas og den nye fotballstjerna. Betty som spiller bestevenninnen og naboen til Archie. Victoria, kommer flyttende inn i byen fra New York og Jughead spiller Archies gamle venn og en av skolens "outkast" Og til slutt har vi den rike og populre Cheryl Blossom, skolens bitch. Hun er utrolig vakker og ekstremt slu. Men etter at broren hennes, Jason ble funnet brutalt drept har Cheryl hatt mye stri med. Jasons dd gr som en rd trd gjennom hele serien



 

Dette er faen ikke greit

Hei!

P lrdag, sist helg opplevde jeg en ekkel og en ubehagelig situasjon. Jeg stod utenfor utestedet pratet med en jeg kjenner som satt i russebilen. Mens jeg pratet kom 3-4 fulle menn bort og lurte p om de (russene) kunne kjre de en plass. Plutselig kjente jeg ei hnd som strk meg p rumpa, og snudde meg for se hvem den skyldige var. Det hele skjedde s fort at jeg fikk ikke med meg hvem av de som gjorde det. Jeg sa klart i fra at den som tok meg p rumpa fr slutte med en eneste gang, for dette er faen ikke greit. Nok en gang skjedde det, ikke en gang til men hele tre ganger, tre ganger var nok til at jeg mtte fysisk skubbe mannen bort fra meg og be han om gi seg. Det var like fr jeg ga han en smekk i trynet. Hvorfor holder det ikke med si fra? Hvorfor skal man forsvare seg med mtte skubbe vekk en voksen mann? Og hvorfor tror mannfolk (og n greier jeg ikke alle under en kam) tro at dette er greit? Det hjalp ikke at jeg sa i fra. Han var godt voksen til at han kunne ha vrt faren min. Hele den situasjonen var ekstremt ubehagelig og ekkel. Jeg hadde en stor klump i magen og trene presset p resten av kvelden. Enn at kompisene til mannen bare stod der og s p, hverken sa eller gjorde ingenting. De syntes vel at det var greit. Du er jo s fin svarte han tilbake da jeg ba han om gi faen i ta p meg. Hva er det som fr folk til tro at de fritt kan ta p kvinner p den mten? Det er ingen unnskyldning kl p noen som helst selv om man har drukket alkohol. Jeg er drittlei av at menn ser p oss kvinner som eiendom eller objekter! Enkelte har ikke sperrer. Jeg blir bde sint og skuffet. 

Ikke bry deg om hva andre tenker og mener

Hei!

Etter mitt lille fravr er jeg n tilbake, tror jeg. Jeg har gtt mye runder med meg selv om jeg skal blogge eller ikke, og jeg har kommet frem til at jeg ikke tr. Det er ikke bare skrivesperre som er problemet. Jeg tr ikke fordi jeg rett og slett tenker for mye p hva andre mener og synes om bloggen min, og hva jeg skriver om. Jeg mtte ei kjempe st og hyggelig russejente p lrdag i helgen, som fortalte meg at hun leser bloggen min (noe s koselig f hre) Hun kom med noen gode tips og et godt poeng. Hun fortalte meg at dette er jo din blogg, dine tanker, meninger og dine flelser du skriver om. Ikke bry deg om hva andre tenker og ikke vr redd for skrive. Hun har jo faktisk et godt poeng. Hvorfor skal jeg vre redd? jeg m rett og slett ikke frykte skrive om ting som mtte falle meg inn. Jeg ble utrolig glad for den praten vi hadde, hun var rlig og pen, virker som ei hrlig jente selv om jeg bare har mtt henne en gang p lrdag. Jeg skal ta et tak i meg selv, trre prve.

 



 

VANJA SYSETH BRONNES
Denne bloggen, www.vsb.blogg.no - drives, og er skrevet av Vanja Syseth Bronnes. Det tillates ikke kopiering av eget innhold, uten avtale. Om du nsker ta kontakt, send epost til dinepost@mail.no


ARKIV
Oktober 2017, September 2017, Juli 2017, Juni 2017, Mai 2017, Mars 2017, Januar 2017, Desember 2016, Oktober 2016, September 2016, August 2016, Juni 2016, Mars 2016, Februar 2016, Januar 2016, November 2015, Oktober 2015, September 2015, August 2015, Juli 2015, Juni 2015, Mai 2015, April 2015, Mars 2015, Februar 2015, Januar 2015, Desember 2014, November 2014, Oktober 2014, September 2014, August 2014, Juli 2014, Juni 2014, Mai 2014, Mars 2014, Februar 2014, Januar 2014, Desember 2013, November 2013, Oktober 2013, September 2013,
Design og koding: www.crazybeautiful.design