Tenk å kunne gitt deg en klem

Jeg ønsker at du kunne ha vært her, så jeg kunne ha gratulert deg med dagen, sett ditt kjærlige smil og hørt den gode latteren din. Fremdeles savner jeg å sitte i armkroken din, og kjenne kjærligheten og omsorgen du ga meg  Tenk å kunne gitt deg en klem. Du ville ha fylt 56 år i dag, mamma mi 

 

Ti år i bur og effektene av et stillesittende liv

Dette er et veldig viktig budskap til kanin eiere, og for de som har tenkt å skaffe seg kanin. Det er kjempe trist at veldig mange som ikke vet, eller er fullt klar over effekten av et stillesittende liv i bur. Jeg håper at folk vet, og burde ha lært at kaniner har et behov for å bo et liv utenfor buret, og ikke et liv boende i bur. Man må være mer bevisst på at kaniner både blir beinskjøre, utsatt for brist og smerter. I tillegg til disse smertene de blir utsatt for blir de også ensomme, frustrerte og opplever kjedsomhet.


Bildet til venstre viser en kanin som har sittet stille i et lite bur mesteparten av sitt liv. Dette har blandt annet ført til at han mangler magemuskler, og de indre organene flyter rundt. Bildet til høyre viser en frisk og vanlig kanin. Sjekk forskjellen på de to bildene.

Foto: VG

 


//Google

Så, til ettertanke til de som har kanin eller har tenkt å skaffe seg en. Les litt på nett eller i den store kaninboka for et eksempel, der finner man nyttig informasjon om løpegård både inne og ute til kaninen.

Et livstegn

Hei lesere. Et litt sent livstegn fra meg, etter en kjip start på uken. Jeg har måttet kaste inn håndkleet og innse at jeg har blitt syk, igjen. Søren også! Etter jeg kom hjem fra jobb på tirsdagen plantet jeg rumpa mi godt i sofaen med puter og dyne. Og der skal jeg love dere at jeg har tilbringt mine to dager i sofaen, under dyna. Formen har vært på bunnen, jeg har ikke orket tanken engang på å åpne pc'n og blogge, eller gjøre noe som helst. I dag er formen mye bedre, takk og pris for det, for i morgen er det tilbake på jobb før jeg tar helg. Husarbeid står for tur i morgen, og det er ingenting som er bedre enn å starte helgen med ren og ryddig leilighet.

08.03.2017

Hei på dere, nå er det lenge siden sist jeg var innom her å blogget. Nå er det snart 3 måneder siden ryggoperasjonen, rart å tenke på at jeg har vært gjennom ryggoperasjon. Jeg hadde aldri trodd det kom til å skje, og jeg er veldig takknemlig og glad for at jeg fikk det. Etter operasjonen har jeg nesten fått et nytt liv! Etter 1,5 måned etter operasjonen var jeg allerede tilbake i jobb. Det var utrolig godt å komme tilbake og jobbe med ungene igjen, har savnet alle sammen veldig mye. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne skrive om ryggoperasjonen, og det kan jeg.

 

Søndagen 11.desember dro jeg og Ola til Kristiansund sykehus for innleggelse. Jeg fikk et kjema der jeg skulle krysse av diverse om ryggsmertene, og et armbånd med navnet mitt på. Etter mye venting fikk jeg et rom som jeg delte med eldre ei. Etterhvert ble jeg undersøkt, blodtrykk og alt det de sjekket var bra. Etterpå dro Ola til en kompis for å overnatte, en stor trøst at han ikke var så langt unna meg. Senere kom en annen lege som jeg kunne snakke med angående operasjonen, jeg husker jeg satt spent i sykehussengen og var veldig nervøs for morgendagen. På kvelden før jeg skulle legge meg måtte jeg dusje med hibi scrub, en såpe man bruker før man skal ta kirurgiske inngrep.

Midt på natten ble jeg vekket av en sykepleier og ble flyttet til enerom, halleluja. Kjempebonus å kunne sove alene, og ikke minst fikke jeg sove litt lenge på morgenen.



- Veldig spent og nervøs før operasjonsdagen.

 

 

Mandag 12.desember var den store dagen. Jeg fikk sove "lenge" på morgenen, og ble vekket av sykepleier som ga meg en ny hibiscrub som jeg skulle dusje med rett før jeg ble sendt ned på operasjonssalen. Etterhvert kom en annen med tabletter til meg som jeg måtte ta. Etter dusjing, kom Ola på besøk. Jeg lå i sengen og var veldig nervøs og spent på operasjonen. Plutselig kom sykepleierene inn for å kjøre meg bort til operasjonssalen. Jeg og Ola måtte skilles i døra og måtte dra fra sykehuset nesten like spent som det jeg var. Da vi kom ned, måtte jeg vente på å bli hentet av en eller to kiruger. All den ventingen føltes ut som evighet, og jo lengre jeg lå å ventet jo mer nervøs ble jeg. Jeg var så nervøs og redd at tårene kom. Jeg har jo aldri i mitt liv operert før så dette var både nytt, og litt skummelt for meg. Mens jeg lå i sykehussengen kom kirurgene og flyttet meg over på en annen seng og trillet meg bort til operasjonssalen minte det meg litt om Grey's Anatomy. Jeg har sett alt for mye på den serien, og plutselig føltes det ut som jeg var en del av de scenene hvor jeg skulle bli tatt i mot av Dr.Mcdreamy og Dr.Mcsteamy, men ingen av de dukket opp framom meg i operasjonssalen, bare helt vanlige kirurger.

 

Da jeg lå på operasjonsbordet, snakket jeg så vidt med kirurgene før de måtte kjøre på med beroligene siden jeg skalv av nervøsitet, og borte på et blunk ble jeg. Da jeg våknet opp på overvåkningen, måtte jeg ligge der i 1time før jeg ble trillet opp på rommet jeg fikk utdelt. Da timen gikk kom jeg opp på rommet, og var helt dårlig av narkosen jeg fikk under operasjonen. Jeg slappet av og sov for det meste resten av kvelden og natta, og morgenen etter. Jeg fikk besøk av venninna mi som kom innom på besøk med noe godt til meg, og senere kom Ola med enda mer godt. Heldig! Utrolig betryggende å ha kjæresten sin i nærheten.



To dager etter operasjonen fikk jeg frokost og leger kom inn å tok blodprøver. Endelig var jeg blitt bedre og kunne endelig dusje. Kastet av meg sykehusklærne i en fei og fikk på meg hverdagslige klær. Det var som å se en ny person som satt i sengen, og ikke som den skrøpelige pasienten som jeg var. Jeg satt utålmodig å ventet på å få klarsignal på hjemreise. Da jeg endelig fikk klarsignal ringte jeg Ola i full fart, at stakkaren ble så stressa at han ikke hadde igjen ytterdøra da han dro for å hente meg, haha.

 

Snart 3 måneder har gått siden operasjonen, og det er helt utrolig at jeg har blitt mye bedre enn hva jeg var før operasjonen. Jeg er så glad for at jeg endelig fikk, og at jeg slipper å gå noe mer med smerter. 3 år med smerter har vært utfordrende og utmattende, egentlig kan jeg nesten ikke beskrive det, det har vært helt forferdelig. Men nå skal jeg se framover og bli sterkere i kroppen. 

 


 

VANJA SØYSETH BRONNES
Denne bloggen, www.vsb.blogg.no - drives, og er skrevet av Vanja Søyseth Bronnes. Det tillates ikke kopiering av eget innhold, uten avtale. Om du ønsker å ta kontakt, send epost til dinepost@mail.no


ARKIV
Mars 2017, Januar 2017, Desember 2016, Oktober 2016, September 2016, August 2016, Juni 2016, Mars 2016, Februar 2016, Januar 2016, November 2015, Oktober 2015, September 2015, August 2015, Juli 2015, Juni 2015, Mai 2015, April 2015, Mars 2015, Februar 2015, Januar 2015, Desember 2014, November 2014, Oktober 2014, September 2014, August 2014, Juli 2014, Juni 2014, Mai 2014, Mars 2014, Februar 2014, Januar 2014, Desember 2013, November 2013, Oktober 2013, September 2013,
Design og koding: www.crazybeautiful.design
hits