2 år siden mammas bortgang

I dag, den 23 April for 2 år siden måtte vi si hade til deg, Mamma. For 2 år siden ble livet vårt snudd opp ned da du tapte kampen mot kreften og forlot denne verden. Det føles ut som et mareritt, et mareritt jeg ikke våkner i fra. Det er fremdeles uvirkelig, og det er et stort savn og tomrom etter deg. Jeg savner stemmen din, lune og smittsomme humoren og latteren. Jeg savner å krype i armkroken din når jeg trengte deg, jeg savner å få omsorg og kjærlighet, den mammadalten som jeg var. Når jeg hadde kjærlighetssorg eller opplevd noe vondt, var armkroken din en stor medisin for meg. Jeg savner å snakke med deg, få tips og råd til ting i livet. Noen ganger sitter jeg å ser på telefonen i håp om at du skal ringe meg, eller at jeg får et kick om å ringe til deg, for å snakke om alt. Vi var alt for deg, men du var alt for oss også.