Det river i hjertet mitt når jeg leste dette innlegget mitt på den gamle bloggen jeg hadde før. Jeg skrev en tekst da mamma ble brått revet bort. Jeg føler for å dele denne teksten med dere.
Du ble brått syk og revet vekk fra denne verden. Du kjempet deg gjennom dager med smerter, hadde en åpen dør med et håp. Kreften tok over for plassen videre og smertene var vanskelig å bekjempe. Du sovnet så stille og fredfullt inn. Kampen er over. Vår vakreste engel forlot denne verden 23 April 2013. Det er uvirkelig og vondt å innse at du har forlatt oss. Du har gitt meg kjærlighet og livet, jeg er deg evig takknemlig. Du var så god og omsorgsfull. Du vil for evig og alltid ha en stor plass i hjertet vårt. Det er uvirkelig at du er borte, men likevel er du i blandt oss
Så kom dagen og siste timen, livets vei til ende var. Jeg tørker tårer ved kisten din du er ikke der, men i sjelen min. Et hjerte har sluttet å slå. Vondt og miste, ufattelig å forstå. Øynene som lyste og strålte så ømt, har stanset og sloknet til sorg for oss alle. Takk for alle år, stunder og minner. Takk for alt, du vil aldri bli glemt. En hvit rose ligger på kisten din hvisker varmt i den kalde vind, sov godt kjære mamma mi. Takk for alle gode minner, takk for all den kjærligheten og omsorgen, takk for alt du var og ga.
Dette var vondt å lese igjen for det er tungt å se at hun har gått bort og du har mistet en veldig god mor og en som du kunne prate til.
Heldigvis så har du bare gode minner om henne.
Takk igjen for at du ville dele dette med oss andre når det er tungt for deg.
Nydelig skrevet <3
Linda: Takk <3
christian: <3