Tunge og vonde dager

 Det er underlig å tenke tilbake på de dagene, den uken, hvor livet mitt ble snudd på hodet. Mamma gikk fra å være 100 % frisk til å være syk kreftpasient over natta. Jeg husker det som om det skulle ha vært i går, men alikevell er det så utrolig langt unna, så fjernt. Da mamma fikk kreft, og tapte kampen, så falt verden sammen, og alt ble tomt. Målet mitt er å komme tilbke dit til den jeg var – glad og lykkelig jente som hadde det bra. Det er tungt å holde motet oppe. Nå, i skrivende øyeblikk, har jeg det ikke så bra for å være ærlig. Når man ikke klarer å stoppe gråten og de tunge tankene, trenger man hjelp. Det har gått sånn innpå meg at jeg ikke klarer å kjenne glede, og det å ha det bra. Jeg er trist og nedfor nesten hele tiden. Lettere ble det heller ikke da jeg før jul fikk depresjon – noe som også er vanskelig, men ikke umulig å komme ut av. Sorgen er med meg overalt. Den sitter i hjertet og jeg må lære meg å leve med at den er med meg på veien!

Dager hvor savnet etter deg er ubeskrivelig stort, dager hvor jeg bare lengter etter å komme etter deg. Dager hvor jeg skulle gjort hva som helst for å ha hatt deg her hos meg. Dager hvor alt jeg vil er å gjemme meg bort i håp om å se deg, dager der hvor alt går mot meg, og mørket vil ingen ende ta. Dager hvor du alltid pleide og hjelpe meg med å vende det negative til de positive. For det va du alltid så god på! Dager hvor jeg opplever noe, skulle jeg ha gjort hva som helst for at du fikk oppleve det sammen med meg. De dagene er de tyngste, og de tyngste tidene er de vanskeligste å leve. Jeg klarer ikke å beskrive hvor vondt det er at du bare er borte. Men så har jeg begynt og kjenne de dagene hvor jeg tenker tilbake og smilte vagt. De dagene jeg kan prate om deg. De dagene jeg kan prate om tingene vi skulle ha gjort, men som jeg alikevel skal fullføre, uten deg – en dag. De dagene jeg kan le av minnene, de dagene jeg kan se på bilder, uten at det skjærer i hjertet. De dagene hvor tankene om deg føles godt.. 

Jeg savner deg, Mamma ♥